Kategorier
Hamarregionen24

Ny digital hverdag for Bama i Stange

I sommer åpner de nye produksjonslokalene til Bama og Mjøsgrønt i Stange. Overgangen fra den gamle kornsiloen, til nye digitale produksjons-maskiner, blir et hamskifte for Innlandets grønnsaksgigant.

Nytt produksjonslokale på 4.500
kvadrat åpner denne sommeren

I sommer åpner de nye produksjonslokalene til Bama og Mjøsgrønt i Stange. Overgangen fra den gamle kornsiloen, til nye digitale produksjons-maskiner, blir et hamskifte for Innlandets grønnsaksgigant.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto

– Det er på høy tid med ny teknologi og nytt bygg, sier Tore Reitan (39) fra Hamar, daglig leder i Mjøsgrønt AS.

Den lokale grønnsaksprodusenten som i en årrekke drev som potetbakeri, eies i dag 50 prosent av Bama og 50 prosent av lokale produsenter. Bama har spesialisert seg på produksjon av løk og gulrot.

Tredelt teknologi

Det nye bygget i Stange utgjør 4.500 kvadratmeter, og skal de neste månedene fylles med ny teknologi, rettere sagt digitaliserte sorteringsmaskiner. Kostnadsrammen for det nye bygget anslås til cirka 20.000 kroner per kvadratmeter og produksjonsfabrikken tas i bruk på sensommeren.

– Vi eier også tomten rundt. Ved et eventuelt større behov på et senere tidspunkt, kan vi utvide lokalene, sier Reitan.

Det nye fabrikklokalet vil blant annet huse topp moderne sorteringsmaskiner, med tredelt teknologi. Reitan forklarer at første prosess for behandling av løk er fotografering av løkene, deretter sortering på størrelse og vekt, og avslutningsvis skanning og sjekk innvendig.

Slik vil det bli det nye Bama-bygget på Stange på 4.500 kvadratmeter. ILLUSTRASJON: BAMA

Ifølge Reitan er det mange av de samme faktorene som trer i kraft ved behandling av gulrøtter, men med noe mer fokus på utvendig utseende og kvalitet. Også her skjer prosessen helautomatisk.  

For de 30 fast ansatte hos Mjøsgrønt innebærer flyttingen til Stange både videreutdanning og kompetanseheving.

– Hele denne prosessen er digitalisert og automatisert. Etter at løkene og gulrøttene er levert oss, blir de ikke lenger rørt av menneskehender. Dette er avanserte maskiner, og vi har derfor måttet sende våre ansatte på kurs og etterutdanning for å kunne betjene de, forteller Reitan.

Automatisering og nye digitale maskinløsninger vil gjøre arbeidet enklere og raskere. her er en illustrasjon av den nye løksorteringsmaskinen. ILLUSTRASJON: BAMA

Tidkrevende forberedelser

I høysesongen vil det tidvis være opptil 60 innleide arbeidere i det nye lokalet, men Reitan sier at potensialet kan bli enda flere.

– Vi har ambisjoner om videre vekst. Med en strategisk plassering i Stange med direkte adkomst til E6 og riksveg 3 østover, får vi en demografisk enklere hverdag for all transport. De gamle lokalene lå inneklemt mot byen. Enklere produksjon og enklere transportveier gjør også driften enklere, sier han.

Før den tid skal alt kunne betjenes, spesielt hva gjelder daglig drift og renhold. Reitan sier han har vært nødt til i å ikle seg rollen som djevelens advokat under oppseilingen til ny fabrikk.

– En ting er opplæring og kompetanseheving, men samtidig må man ta forbehold om alt som kan gå galt. Dette blir for alle en ny og moderne produksjon, og da må man være forberedt på alle eventualiteter.

Mens Mjøsgrønt leverer varer fra produsenter i hele distriktet, er Bama foredler og distributør av varer til landets kjeder, hvorav Norgesgruppen og Reitangruppen utgjør de største. For den nye fabrikken i Stange betyr det leveranser til nær sagt hele Østlandet, avgrenset med Oslo i sør, Bergen i vest og Trondheim i nord som ytre grenser.

Innlandets satsing på økosystemet

Innlandet står for 30 prosent av all skogdrift og 20 prosent av alt jordbruk i Norge. Mjøsregionen har utviklet landets ledende bioklynge.

Innlandet er største fylke i landet på produksjon av storfekjøtt, poteter og korn. Over tid har man utviklet komplette verdikjeder med store og små aktører som alle utfyller hverandre. Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping.

Fylket står per i dag for cirka 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping innen jord- og skogbruk, tilsvarende cirka åtte prosent av samlet verdiskaping i regionen. Dette gir grunnlag for om lag 23.000 arbeidsplasser, tilsvarende 13 prosent av den samlet sysselsetting for regionen. Mjøsregionen, som Norges ledende bioøkonomiklynge, innlemmer grønn kunnskapsproduksjon på alle nivåer.

Gjennom den pågående krigen i Ukraina har vi fått understreket viktigheten av å ta vare på de råvarene og ressursene vi har i landet. Derfor er det nå fokusert enda mer på nettverk og klynger.

Mjøsregionens fordeler er at man allerede har etablert og lokalisert nasjonale klynger og innovasjonsmiljøer med bredt næringsgrunnlag i en komplett verdikjede. Dessuten har man god saksbehandlerkompetanse gjennom Innovasjon Norge og regionale landbruksmyndigheter, samt relevante utviklings- og kompetansemiljøer. Mjøsregionen er blitt et sentrum i Norge for avl på dyr og planter – samt senter for presisjonslandbruk. I tillegg har man etablert utdanningsinstitusjoner innen landbruk og teknologi.

Som et fundament for denne satsingen står Bionova, landbruksdepartementets satsing på bærekraft og miljøtiltak, blant annet gjennom skog- og havbruk, samt satsing på biokull.

Bank+Regnskap vokser med bedriften
Økonomileder Dag Terje Bjørlo var ikke i tvil om at Bank+Regnskap ville …
Som utvikler i Norsk Tipping kan du være med å skape morgendagens spillopplevelser
Øyvind Tangen hadde jobbet 2,5 år som innleid konsulent i Norsk Tipping …
Spillutdanning gir studentene tverrfaglig kompetanse
De som utvikler spill har som mål å skape inspirasjon, opplevelser og …
Sammen skaper vi verdi og vekst
Fjern slipset og ha det på hodet! Hvordan har to år med …